27. juni - 2. juli 2017


Programomtaler

 

27. juni
tirsdag (k1)

Poet, ta opp din lutt...
— 

Vi starter denne festivalen med en kvinnelig komponist, engelske Rebecca Clarke. En sjeldenhet i sin tid, og det ble knapt regnet som mulig at en kvinne skulle kunne komponere noe av verdi. Nå er hun ikke på prominent plass i programmet i et forsøk på å være politisk korrekt. Denne sonaten for bratsj og klaver er et fantastisk og heftig stykke musikk som bratsjister har dyrket med entusiasme. Det er på tide den blir kjent for et større publikum.

Så sparker vi i gang presentasjonen av Norske komponister i anledning Komponistforeningens 100-års jubileum. Unge Christian Grøvlen har påtatt seg oppgaven å søke opp perlene. Resultatet er minst ett stykke fra hvert tiår fra 1917 til i år.

Leif Ove Andsnes er i Mozartmodus om dagen, noe som også preger programmet i hans nye festival i Rosendal. Her har han plukket ut en av Mozarts egne favoritter, kvintetten for klaver og blåsere. Med seg har han ett team av blåsere som skulle matche ham. Og det sier ikke lite…

Ruby Hughes er en av Englands fremste sangere om dagen, vi gleder oss til å høre henne i Chausson forføreriske toneganger.

Så rundes det hele av med Janaceks kvartett med tittelen Intime Brev. Ansporet av hans heftige forelskelse i Kamila Stosslova, en av de mest slående eksempler på musens katalyserende effekt i musikkhistorien, her i innforstått tolkning av hans landsmenn, Skampakvartetten.  

27. juni
tirsdag (k2)

Måneskinn
— 

Månelyset er den vin man drikker med øynene, er tekstlinjen som åpner Pierrot Lunaire.

Månesøylen som speiler seg i vannet er et av Munchs ikoniske motiver, også i Livets Dans. Mettet av stemninger og fortolkningsmuligheter.

Da Debussy komponerte sin cellosonate hadde den arbeidstittel: Pierrot er sint på månen.

Stravinskys suite skildrer en annen Commedia del arte figur, Pulcinella.

Det hele dras i gang av en kosmisk hornlokk, før vi zoomer inn på vår planet og alle dens drømmeskapninger.

Her er fire av det tyvende århundres stilarter klart representert: Spektraltonalitet, Atonalitet, Impresjonisme og Neoklassisisme.

 

28. juni
onsdag (k3)

Fra Nordheim til Mozart
— 

Mellom ytterpunktene Mozart og Nordheim får vi her noe av den herligste Franske sensualisme. Verlaines tekst og Faures tonsetting er begge direkte resultat av heftig inspirasjon fra deres muser.

Andre sats av Ravels fiolinsonate er en sugende blues.

Andsnes loser det hele i havn med et dream team i Mozarts gylne Klavertrio i E dur. 

28. juni
onsdag (k4)

Rått, dypt og mykt som fløyel!
— 

Alfred Janson, Sandefjording som har vært en sentral skikkelse i norsk musikk i atskillige tiår, like hjemme foran ennå blanke partitursider som med melodikaen på pub. Senza pedales ble skrevet for pianisten Lars Haugbro, som etter en ulykke ble lam i begge ben. Derfor er det skrevet for å spilles uten pedaler, som tittelen sier.

Konserten blir avsluttet med to vikinger bak hvert sitt klaver. Og da blir det gjøvet løs med både armer og ben.

Innimellom får vi høre den ømmeste strykermusikk. 

 

28. juni
onsdag (k6)

Solodanser med Bach
— 

J.S.Bachs suiter for solocello finnes ikke i Johan Sebastians egen håndskrift, kun i hans hustru, Anna Magdalenas. Dette har ført til spekulasjoner om at det faktisk er hun som komponerte dem.

En spennende tanke, to genier under samme tak? Men påstanden er nok mer spennende enn sann. Praktfull musikk i alle fall, utrolig hva man kan få ut av fire strenger! 

29. juni
torsdag (k8)

Versjoner du aldri har hørt
— 

Når hørte du sist en originalkomposisjon for Tuba og strykeorkester? Når det først skal være, har vi hentet inn verdens kanskje fremste tubaist, Andreas Hofmeir.

Benjamin Schmid er en mangfoldig musiker, med ben i flere leire. Han har samarbeidet jevnlig med Stian Carstensen og er hjemme i flere typer jazz.

2.Satsen av Bachs fiolinkonsert i E dur hviler fullstendig på basslinjen. Over er de øvrige strykeres harmonier og på toppen en utskrevet improvsiasjon i solofiolinen. Denne gang tar Beni saken i egne hender…

 

29. juni
torsdag (k10)

Forklaret natt
— 

Alma Mahler er en gåtefull kvinne. En fetert skjønnhet i Wien, uttalt antisemitt, gift med jødiske Gustav Mahler. Han ville ikke ha noe av at hun komponerte. Og når vi hører disse gripende, senromantiske sangene må man virkelig beklage den uforstand, og hele det kulturelle bakteppe som ligger bak en knebling av halve menneskeheten.

Schönbergs Verklärte Nacht viderefører det høyromantiske tonesprog. Ekte kriseromantikk! Men uendelig vakkert og medrivende: OBS, OBS, ikke atonalt, ingen fare! 

29. juni
torsdag (k11)

Slutten
— 

Kjempeviseslåtten og Bagdad blues er trassig musikk skrevet i protest i krigstider.

Strauss Metamorfoser er skrevet i sorg over nedbombede München, ikke minst byens operahus, der Strauss hadde feiret atskillige triumfer, og med en følelse av at en hel kultur er sønderskutt.

Shostakovich sonaten er også for endetider, men mer på det personlige plan. Hans siste verk, skrevet få uker før han døde av lungekreft.

Både Shostakovich og Strauss har tydelige Beethoven sitater: Siste satsen av bratsjsonaten parafraserer Måneskinnsonaten temmelig gjennomgående. Og Strauss avslutter sitt verk med åpningsfrasen av sørgemarsjen fra Eroica symfonien.  

Visste du forresten at Strauss spilte i Aulaen i Oslo i 1917 og at han ble overveldet av Munchs malereier? De to møttes og hadde stor sans for hverandre. Se videoen om møtet her: https://youtu.be/1Yt-lGcYfn8

 

30. juni
fredag (k12)

Balkanisert
— 

Balkanmusikk er fyrrig, følelsesladet, virtuost, mangfoldig. Stian Carstensen har reist mye omkring, og tatt til seg som bare han kan. En musikalsk svamp som skal krystes på denne konserten. Vi kan glede oss, og forundres over dette musikalske fenomen.

Sigøynermusikken er vel det de fleste av oss forbinder med denne regionen, selv om det finnes atskillig annet. Men både for Brahms og Liszt var ungarsk musikk synonymt med det sigøynerske. 

30. juni
fredag (k14)

La Belle Époque
— 

Her blir det franske følelser, fra det svale til det yderst heftige!

Debussy og Fauré hadde en ting til felles: kjærligheten til den vakre sopranen Emma Bardac. Fauré skrev sin La bonne Chanson (K3) til henne. Debussy giftet seg med henne og de fikk en datter; Claude Emma. Childrens Corner er skrevet for henne.

 

 

30. juni
fredag (k15)

Flere danser med Bach
— 

Når mestercellisten Istvan Vardaj spiller sin andre gruppe med Bachs cellosuiter, er det tre forskjellige landskaper vi geleides gjennom: andre suitens mørke grublen, fjerde suitens kongelige verdighet og til slutt sjette suitens sprakende gnistregn.

Bach nøyde seg ikke med en vanlig cello til denne, men ville ha en ekstra diskantstreng. Nesten uspillelig på en vanlig cello, men så har vi jo Istvan… 

1. juli
lørdag (k17)

1-2-3-4-5
— 

Én kontrabass
To bratsjer
Tre celli
Fire tubaer.
Mozarts vidunderlige kvintett er ikke for fem klarinetter, heldigvis!

 

1. juli
lørdag (k18)

Farlig lidenskap
— 

To av verdens fremste treblåsere i solistisk positur. Oboen og fagotten, doble rørblad, sært, personlig og inntagende. Har du splittet løvetannstilken på våren og kjent den bitre melken som siver ut når du blåser på dette naturens instrument?

Janaceks strykekvartett er basert på Tolstojs novelle om sjalusi og mord, heftig og fatalt.

Mahler er her i det milde hjørnet, men konserten avsluttes med forfriskende ungarsk barbari; to pianister og to slagverkere i fri dressur. 

2. juli
søndag (k19)

Kaleidoskop fra Wien
— 

Om en by skal velges som sentrum for vår musikkarv, måtte det være Wien. I sin tid et maktsentrum for et stort imperium, fremdeles et mekka for musikkelskere. Alle dro til Wien: Mozart, Beethoven, Mahler. Men de to vi hører i denne konserten, Schubert og Berg, er faktisk ektefødte Wienere.

Hva er så essensen av det wienerske? Det må være ambivalensen: Melankoli-livsglede, tårer-smil, sanglige linjer-dansende trinn, banalt-sofistikert. Schuberts vekslen mellom dur og moll, Alban Bergs oppløsning av dur og moll.

Wien må ha vært et vidunderlig laboratorium for Sigmund Freud.

 

2. juli
søndag (k20)

En elv av Glass
— 

Når vi går fra Schubert tidligere på dagen til Phillip Glass må vi si at søndagen så langt har stått i minimalismens tegn. Sammenhengen Schubert-Glass er sterkere enn mange umiddelbart ville tro. Ikke bare er de født på samme dag, 31.januar, men Schuberts forhold til tid, og kjærlighet til gjentagelser, har absolutt spiren i seg til hva Glass senere har rendyrket; hypnotiske mønstre, med små forandringer underveis. Same, but different. Som Glass sier: Du kan ikke gå ut i samme elv to ganger…

Glass har lidd den uvanlige skjebne for samtidskomponister å bli direkte populær, uten å miste troverdighet, og vi har nå anledning til å høre ham med den perfekte fortolker; Vikingur Olafsson har samarbeidet mye med komponisten og har nylig kommet ut med en innspilling på ærverdige Deutsche Grammophon av nettopp programmet vi her skal høre. Komponist og kritikere er samstemte: En mer ideell fremføring enn dette får vi ikke! 

 

2. juli
søndag (k21)

La Valse
— 

Vi avslutter festivalen i dionysisk ånd og i overstadig valsetakt loses vi ut i sommernatten i påvente av neste års festival. Her blir nok en gang de to flygler traktert samtidig, og hva fire hender kan få ut av to Steinways skal vi igjen få oppleve på denne festivalen.

Enescus geniale ungdomsverk, strykeoktetten, har de siste år gått sin seiersgang over Europa, og har herved nådd Sandefjord.


Konserter øvrige steder i fylket:
 

28. juni
onsdag (v5)

Lykkelige musikanter
— 

I aristokratiske omgivelser på Jarlsberg hovedgård skal vi forlyste oss med klassisk divertissement av Haydn og Mozart, samt musikalske rampestreker av Dohnanyi og Edvard Fliflet Bræin. Men til syvende og sist blir Mozart alltid stående som den verste rampen, ekte silkeramp. Med oss har vi fremragende Trio Taus samt tre av verdens fremste blåsere!

28. juni
onsdag (v7)

Et rom med utsikt
— 

Når vi benker oss på Verdens Ende, tar vi inn med øynene like mye som med ørene. Det er som vi kan skimte andre kontinenter bak horisonten, selv om navnet forteller oss noe annet.

Dvorak brakte med seg toneganger fra sitt Amerikaopphold, og det har blant annet nedfelt seg i denne strykekvartetten, hans kanskje mest populære kammerverk.

I tillegg skal vi få høre noe sjeldent: Virtuositet og smektende bel canto på kontrabass. Alberto Bocini gjør ting på dette instrumentet som mange ikke trodde var mulig.

 

 

29. juni
torsdag (v9)

Brev fra Wolfgang
— 

I magiske Borre kirke skal vi få høre stor musikk i intimt format. Mozarts episke trio, seks satser lang, men ikke en tone for mye, blir ledsaget av lesing fra hans brever. Dette hører vel til den siste erupsjon av guddommelig genialitet fra Mozarts korte liv. Man får følelsen av at Mozart allerede hadde tittet bak en gardin for mye. "Hver den, som ser Jehova, dør!..."

30. juni
fredag (v13)

Søvnløs
— 

Bachs Goldbergvariasjoner ble skrevet for cembalo men spilles for alle tasteinstrumenter, inkludert akkordeon. Kanskje får vi høre noen strofer på Draaben bar med Stian Carstensen under årets Fjord Classics? Men her i Nøtterøys eldgamle kirke, skal vi høre en versjon for stryketrio laget av fiolinisten Dimitrij Sitkowetsky tidlig på 1980 tallet. Arrangementet er blitt umåtelig populært. Hvilken musiker vil ikke henge fingrene i Bachs timelange mesterverk?

Verket skal være skrevet til den søvnløse greve Hermann-Karl von Keyserling, for å fylle nettene med innhold. Og innholdsrikt er det! Her er danser, overtyrer, genrestykker. Dertil strenge kanons, i forskjellige intervaller. Når det nærmer seg slutten, slår Bach seg riktig løs med en Quodlibet, et slags potpourri av folkelige sanger, der vi nordmenn kanskje lettest kjenner igjen «Bro,Bro Brille» Så avsluttes det hele med den vakre, langsomme Ariaen som åpnet det hele. Eventyrboken lukkes. Snorker Hermann-Karl...?

 

 

1. juli
lørdag (v16)

Lunsj med Amadeus
— 

Blott til lyst….. og så mye mer! Blåsermusikk til utendørs forlystelse er ikke et særnorsk fenomen knyttet til nasjonaldagen. Adelen i Østerrike holdt seg med Harmonieorkestere, nettopp med den besetning dere får høre i dag. Slik man nipper til Champagnen med et lykksalig smil, slik bruser humøret også gjennom Mozarts høyst ufornuftige musikk.

Men vi snakker om kostelig tøys. Bak Champagnen ligger kunnskap, svette rygger i vingårdene, årevis av forventning under høyt trykk på grønne flasker. Bak musiseringen, et halv liv av øvelse,siden tett med prøver for denne spesielle fremføringen.

Og visste dere hvilket evig håndtverk som ligger bak tilvirkingen av bambusrørerene som oboister, fagottister,klarinettister spiller på? Fra bambuslunden, til siste forsiktige knivspikk rett før konserten?

På det gode kjøkken hersker den samme lidenskap for det fullkomne. La oss skjemmes bort på høyt nivå!

 

Forhåndsbestilling av program

Ditt navn *
Ditt navn
Din postadresse
Din postadresse

det tas forbehold om endringer i programmet